Hva er sosial angst?  

 

 

Sosial angst er den vanligste formen for angstlidelse, og man anslår at ca. 13 % av befolkningen får sosial angst i løpet av livet. Oppsummert handler det om frykten for å bli vurdert negativt i andres øyne. Det finnes ulike grader av sosial angst. For noen kan symptomene kvalifisere til å få diagnosen «sosial fobi», spesielt hvis det fører til stor lidelse og går betydelig utover evnen til å fungere i skole eller jobb. For andre kan symptomene være plagsomme og påvirke livskvaliteten, selv om man klarer å fungere i det daglige.​

 

Noen vanlige kjennetegn på sosial angst kan være: 

​

• Frykt for å bli evaluert negativt av andre. For eksempel kan det være frykt for å ikke bli likt, frykt for å bli dømt eller sett ned på. Man er ofte veldig redd for å være i sentrum av oppmerksomheten på grunn av frykt for å dumme seg ut foran andre. 
   

• Grubling og kroppslig ubehag kan forekomme før, under og etter sosiale situasjoner. Dette kan merkes ganske forskjellig fra person til person, men noen opplever hjertebank, anspenthet i kroppen, urolig mage eller kvalme. Andre kan oppleve mer å bli «tom i hodet», svimmelhet eller tåkete syn. Alle disse kroppslige symptomene er vanlige tegn på angstaktivering i kroppen. 
   

• En god del mennesker med sosial angst kan ha følelsen av å være mindreverdig, sammenlignet med andre. Noen kan ha tanker om seg selv som klønete eller lite sosialt kompetente
   

• Man bruker mye tid på å observere seg selv utenfra. For eksempel kan man være veldig opptatt av å ikke si noe dumt, ikke fremstå «rar», tenke at man må prøve å være «normal»
   

• Frykt for at andre skal se at man har angst, f.eks. redsel for at man rødmer, skjelver eller snakker stotrete. Mange med sosial angst skammer seg over at de har denne problematikken, og er redde for at det vises gjennom f.eks. kroppsspråk og taleevne. Redselen for at andre ser at man rødmer, svetter, virker urolig eller famler med ord, kan for noen være det verste med lidelsen. 
   

• Unngåelse av situasjoner som gir angst. Angsten er ubehagelig, og det gir mening at vi mennesker unngår det som gjør oss urolige og komfortable. Derfor kan mange med sosial angst unngå å dra der de vil møte på noen de kjenner, unngå å dra på bursdager eller fester eller unngå andre ting som gir angst. Andre eksempler på unngåelse kan være å ta opp telefonen ofte når man er i sosiale situasjoner, late som man er opptatt, ikke møte andres blikk osv. 
   

Årsaker til sosial angst

​​

​Det kan være mange årsaker til at man utvikler sosial angst. For noen kan det handle om vonde erfaringer med mobbing eller utestenging. Slike opplevelser kan potensielt føre til en tvil på egen verdi i møte med andre, usikkerhet på hvordan man kan bli bedømt og frykt for at det vonde skal gjenta seg. For andre trenger det ikke å være konkrete hendelser eller erfaringer i livet, men mer en kombinasjon av forskjellige faktorer som har gjort at symptomene har utviklet seg. 

​​

​

​​

Sosial angst som en beskyttelsesmekanisme

​

Har du tenkt på at det kan være ganske effektivt å forvente å bli dømt, avvist av andre, eller å kritisere seg selv konstant? Med dette mener jeg at den sosial angsten har en funksjon – den forsøker å beskytte deg fra å oppleve vonde ting i møte med andre. Den kan sammenlignes med en indre vokter som sier «hei, husker du hvor vondt det var da du trodde du hadde gode venner og følte deg trygg, men så ble du utestengt likevel? Jeg er her hver dag for å granske hva som er feil med deg, og hvordan du bør oppføre deg, så du aldri skal måtte oppleve det igjen» .Dette er et eksempel på hvordan den sosiale angsten kan være en beskyttelse mot det å bli såret, avvist eller dømt, og sørge for at dette aldri kommer overraskende på. For noen kan en start mot å jobbe mer med angsten, nettopp være å anerkjenne akkurat dette – at den har en funksjon, den forsøker i utgangspunktet å hjelpe deg og beskytte deg. Dette kan være nyttig å huske for å gi seg selv litt mer forståelse for at man sliter med sosial angst.

​​​​

Behandling av sosial angst

​​​

Det finnes flere gode behandlingsformer for sosial angst. I terapi hos meg  er det hovedsakelig metoden Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) som jeg i størst grad bruker for behandling av denne problemstillingen, men jeg henter også inspirasjon fra andre terapimodeller.

Her er noen kjennetegn ved måten jeg jobber med sosial angst på: 

​

• Det kan ofte være et nyttig utgangspunkt å utforske situasjoner i nåtid der den sosiale angsten har blitt satt i gang og undersøke hva som skjer i kroppen (typisk hvilke angstsymptomer som kommer og hvilke følelser man har). Kanskje det dukker opp en del tanker som f.eks. «jeg er rar» eller «andre liker meg ikke», som vi kan bli bedre kjent med og skjønne mer av. Noen ganger kan angsten også bli aktivert når man sitter med en terapeut, som f.eks at man blir urolig og får tanker om at "terapeuten liker meg sikkert ikke" eller "hun/han synes sikkert det jeg sier er rart". Dette er veldig vanlig, og hvis man velger å dele dette, kan det være en kjempefin inngang til å studere den sosiale angsten "live", fordi den utspiller seg i terapirommet. ​
   

• Det kan også være nyttig å utforske hvor de vonde tankene og følelsene stammer fra. Noen har full oversikt over dette og har snakket om det mange ganger, eller det kan være nytt og ukjent og vi må finne veien sammen. En del av behandlingen kan dreie seg om å identifisere og bearbeide følelser knyttet til eventuelle vonde erfaringer eller minner man har. Ofte gir dette økt klarhet, forståelse, og man kan potensielt føle seg mindre fastlåst og møte seg selv med mer empati. 
   

• Når man har sosial angst, er fokuset ofte dreid mot andres blikk på en selv. Det kan være nyttig å øve på å flytte fokuset fra å se innover mot seg selv, til å bli mer kjent med hva man føler og tenker i møte med andre. La oss ta et eksempel. Henrik er veldig nervøs for å dra på fest. Når han kommer i snakk med nye mennesker, tenker han bare på hvordan han fremstår. Han stiller seg ofte spørsmål som: Er jeg kjedelig? Har jeg noe mellom tennene? Har jeg kule nok klær på meg i dag? Fokuset er kun snudd innover mot han selv, og han sliter med å få med seg det andre sier, eller hvilket inntrykk han får av dem. På spørsmål om hvordan han opplevde å snakke med personen, svarer han «jeg følte meg bare dum». Han klarer altså ikke få tilgang til hva han kjente utover – hva følte han i møte med den personen han snakket med? Kunne han kjenne noen form for interesse? Eller andre følelser? Var det ting han lurte på eller hadde meninger om?
  
  Disse spørsmålene er ofte vanskelig å svare på hvis fokuset er snudd innover og man har et selvkritisk blikk på seg selv. Man kan ofte gå glipp av mye viktig informasjon om hva man selv føler og tenker i møte med andre. Klarer man å få mer tilgang til dette, vil det bli lettere å føle seg friere og mer tilstede i øyeblikket. Dette er noe som krever litt aktivt arbeid å snu, og derfor ofte nyttig å gjøre med hjelp av en terapeut. ​
   

Det er viktig å understreke at behandlingen for sosial angst vil se forskjellig ut fra person til person fordi alle er ulike, og terapien vil derfor bli skreddersydd til den enkelte. 

​​​

Er du klar for å ta det første steget mot et liv der du kan føle deg mer fri sammen med andre?

​​​​

​​

​​​

​​

​​​

​​

​

​​

​​

​​

​​

​​

​​​​​